Tiden…

Gjennom årtusener har menneskehender formet bruksgjenstander, som krukker og fat, i keramikk. Nedgravd i jord, sand eller under vann, er det funnet rester av vår tidligste kulturhistorie. Tidens tann har satt sine spor på disse arkeologiske funnene, og nettopp alle disse sporene; historien skrevet inn i overflaten, skyllet inn i formen, brukket opp i små fragmenter, er en del av min inspirasjonskilde.

Disse tidligste gjenstander har en enkelthet og renhet i all sin patina, de står som stille vitner over en svunnen tid, de hvisker oss sin historie, hvis vi gir oss tid å lytte!

Naturen…

Villskap, orden, harmoni, stillhet – linjer, kurver. Overflater, struktur, form. Fjell, skog, hav, leire…

Leiren er en del av naturens eget materiale. Å arbeide i leire gir en sterk forbindelse til naturen slik at arbeidet i verkstedet blir en transformasjon av mitt møte med alle formene, strukturene og fargene som omgir meg på mine turer i fjell, skog og ved hav.

Samfunnet…

Jeg ønsker å speile min tid, en tid i rask forvandling og med fokus på individet, men jeg velger side…

Håpløsheten truer verdensbildet med daglige reportasjer om krig og vold. Her i den vestlige del av verden baserer vi vår trygghet på materielle goder, men tryggheten må skifte fokus, den må komme inni fra oss selv og det må skje igjennom at vi løfter, godkjenner og anerkjenner hverandre. Først i det øyeblikk oppnår vi ekte lykke og trygghetsfølelse, og først da får vi et samfunn preget av inspirasjon og optimisme.

Mine arbeider skal favne dette, men ut fra skjønnheten og optimismen som prinsipp.

Kjærligheten…

“Uten kjærlighet vil verden dø litt etter litt!”

Så sterkt har maleren Marc Chagall (1887-1985) uttrykt det. Chagalls tilhørighet til hasidismen, en folkelig og uortodoks gren av jødedommen, gjorde at han hadde en tro på at selv den minste tingen i verden bar Guds kjærlighet i seg. Det gjorde livet og kunsten til et magisk univers for han, hvilket vi tydelig vil kunne se i måten han tolker forbindelsen mellom den sanselige og den åndelige kjærligheten.

Å selv søke denne kjærligheten i alle ting, har blitt en viktig inspirasjonskilde for meg. Det gir livet mening og en skjerpelse, for ønsker vi en kjærlig og fredfylt verden, må vi selv være kjærlige og fredfylte. I hvert av mine arbeider håper jeg at det ligger spor av denne bestrebelsen, som dermed også avspeiler et ydmykt ønske om å utvikle kjærlighetens prinsipp!

Den klassiske krukketradisjonen er tilstede i mine arbeider, men jeg har trengt bruksformen i bakgrunnen og fremmet det fritt skulpturelle til det som kan katalogiseres som en kunstgjenstand. For jeg tar meg kunstneriske friheter! Jeg eksperimenterer med urtidskunstens tradisjon og forsøker å forbinder den med samtidskunstens nytenkning, derved håper jeg å oppnå noe tidløst.

Jeg har arbeidet i både steingodsleire og porselensleire, men i mine siste arbeider har jeg valgt den røde terrakotta-leiren, leiregods, som et slags bakgrunnsteppe, derved føler jeg at jeg henter opp noe opprinnelig, et urmateriale.

På verkstedet lar jeg inspirasjonsimpulsene smelte sammen samtidig som en dør står åpen for at selve arbeidsprosessen skal kunne føre meg på nye veier; en på forhånd uttenkt form kan plutselig ende opp i et helt nytt uttrykk. På den måten beholder jeg gleden, spenningen og utfordringen over å arbeide med keramikk som uttrykksform. I det ferdige arbeidet håper jeg også dette vil skape gjenklang hos mottakeren.

Rent arbeidsteknisk blir en leiv, innprentet med mønstre fra forskjellige redskaper, slått ut og formet, eller et arbeide blir modellert opp fra grunnen av og deretter preget med mønster. Gjennom formene håper jeg å formidle noe organisk, ekspressivt og abstrakt, men allikevel noe gjenkjennelig.

Pipeleire med forskjellige fargetilsetninger (en begitning) legges med pensel på lærhardt gods i flere lag slik at det underliggende mønsteret i arbeidet kommer frem. Etter tørk legges en veldig tynn fargeblanding over hele godset. Etter ennå en tørkerunde pusses denne siste fargeblandingen forsiktig av slik at farge blir liggende igjen i fordypningene. I tillegg til at alle fargene og godset også blir forbundet med hverandre, fremkommer det et "slitt" uttrykk.

Etter å ha eksperimentert med brenninger og brenningstemperaturer, og latt arbeidene stå uglaserte og matte, har jeg fått til den levende overflaten og den patinaen som jeg har hentet som inspirasjon fra naturen og oldtidens bruksgjenstander. Men jeg er ikke ute på å kopiere verken naturen eller oldtidens amforaer, enskjønt disse kan være eksempler på det fineste kunstverk. Mine arbeider skal stå for seg selv, som individer med hvert sitt individuelle preg.

Det tekniske valget - lav brenningstemperatur og uglasserte - har dog ført til en viss skrøpelighet, en viss form for sårbarhet. Arbeidene tåler ikke vann! Det vil si at godset ville ha trukket vann om de ble brukt som en oppbevaringsgjenstand. Gjennom i noen tilfeller også å unnlate selve bunnen, har jeg fortrengt formålet med å være funksjonell, slik at nytteverdien (det å ha vann og blomster i, det å legge frukt på osv) syns mindre i en forstand. I stedet håper jeg å kunne vekke en egen kreativitet hos mottakeren, en opplevelsesverdi, en historie!

Så tross at overflaten kan virke røff og har en tydelig struktur, håper jeg at arbeidene mine er gode å ta på, at det sammenfallende inntrykket er en enkelthet og sarthet, at de bærer en evighet og en forgjengelighet på samme tid, at de kan være representanter for ånd og materie, og at de fremmer stillhet og skjønnhet!

Rundetårn, København

55º north modern nordic crafts

9. august - 21. september 2008

Galleri Henrik Gerner, Moss

16. september - 8. oktober 2006

Artikkel i Moss Avis

Det er med dyp respekt og ydmykhet for Erik Pløens mangeårige kunstneriske virke at jeg kan befeste at jeg har hatt en viktig læremester og et viktig forbilde i keramiker Erik Pløen, som gikk bort i 2004, 79 år gammel. Han var, og er fortsatt, en sterk inspirasjonskilde, og han var en engasjert pådriver for at jeg skulle komme frem til mitt eget uttrykk.

Erik Pløen var en nestor innen norsk keramikk. Han hadde mange, store utstillinger både i innland og utland. Han er representert i ulike museer over hele landet og innkjøpt av kunstinstitusjoner i utlandet. Pløen vant mange utmerkelser og priser.

I 2002 ble det utgitt en bok om Erik Pløen forfattet av Arvid Møller i samarbeid med Galleri Roenland og utgitt av Labyrinth Press. Her har Erik Pløen omtalt meg på side 57:

"Fra 1997 til 1999, sier Erik Pløen, - hadde jeg min andre elev, Mai-Britt Unger, opprinnelig fra Bornholm, men bosatt i Norge i flere år. Allerede to år før hun startet som elev, hadde hun begynt å hjelpe meg i verkstedet. Jeg så at hun hadde håndlag og interesse for keramikk. Da var det fint å lære henne noe av det jeg kan. Mai-Britt Unger har arbeidet med originale arbeider bygget opp av plater. I de to årene hun var elev, rakk hun å delta på flere kollektivutstillinger, blant annet i Galleri Roenland på Jevnaker og i Galleri Steen i Oslo. Sammen deltok hun og jeg på en separatutstilling i Haugesund Kunstforening. Ett av arbeidene hennes ble kjøpt inn til Haugesund Billedgalleris faste samling.
Mai-Britt Unger er et stort talent, slik Leif Heiberg Myrdam (første elev hos Erik Pløen) var det for mer enn 30 år siden. Hennes søken etter å finne sitt eget uttrykk og sitt eget ståsted har gjort at hun allerede fra 1998 begynte på skolen, først for å fullføre artium og så for å gå på Mølla Kunstskole. Fra 1999 har hun helt konsentrert seg om dette. Fortsatt hjelper hun meg i verkstedet. Kanskje vil hennes søken føre henne tilbake til keramikken for fullt?"

Mai-Britt Unger

f. 1960 i Oslo, oppvokst på Bornholm, Danmark

Utdannelse

Separatutstilling

Kollektivutstilling

Innkjøpt av

Haugesund Billedgalleri
Privatsamler i Sveits

Annet

Medlem av Norske Kunsthåndverkere
Moss Kommunes kulturstipend 2006

I 2004 gikk jeg alene 750 km med ryggsekk tvers over Sør-Frankrike. En del av pilegrimsruten mot Santiago de Compostela.

Mai-Britt Unger